Til Stockholm for å trene med Endo sensei

Tekisuikan-folk i Stockholm 15.-17. februar 2008

Hvert år i uke 7 kommer Seishiro Endo shihan 8.dan Aikikai tilStockholm for å holde en yudansha-leir og en helgeleir. De sisteårene har også flere av våre medlemmer i Tekisuikan deltatt påhelgeleiren. I år var vi imidlertid en ekstra stor gruppe som droavgårde: Hele 12 ivrige aikidokas fra Trondheim satte seg på flyettil Stockholm fredag 15. februar 2008 for å dra på leir med Endosensei i regi av våre venner i Vanadis aikidoklubb. Tre av høstensnybegynnere var også med oss i år, noe vi er ekstra glade for.

Etter trening. Foto: Birger Brekke

Endo senseis aikido er veldig myk, men samtidigsolid og massiv. Han er veldig opptatt av å skape en god ogavslappet stemning på treningen og oppfordrer deltakerne til åtrene med et smil. Det mest spesielle med ham er at han går mye merrundt for å trene med deltakerne på leiren enn det som er vanligblant aikidoinstruktører. Han trener med alle uansett grad. Nårsensei kommer til et område på tatamien og begynner åtrene, setter vi som trener der oss ned i en sirkel rundt ham, oghan kaster hver av oss to ganger. Så flytter han seg til en annendel av tatamien. Dette gjør at man får muligheten til ålære ting som bare kan læres på denne måten; å føle kontakten frasensei selv og ikke bare observere fra utsiden.

I år var det imidlertid litt annerledes. Senseihadde hatt noen problemer med helsen som gjorde at legene haddeanbefalt ham å avlyse leirene i Helsinki og Stockholm. Likefulltbestemte sensei seg for å være tilstede, men bare for å se på. Datiden kom for leiren hadde sensei imidlertid kommet seg såpass athan faktisk trente med de fleste som deltok på leiren likevel. Ialle fall fikk de fleste fra vår klubb prøvd seg som uke mens Endosensei gjorde fantastiske ting med kontakt. Da leiren var over, sahan at han ikke hadde følt noen smerter overhodet under den sisteøkten, og at han kjente seg helt frisk igjen!

Selv om det selvsagt var treningene med Endosensei som stod i fokus under oppholdet i Stockholm, var turen ogsåen fin anledning for oss til å gjøre noe sosialt sammen og ikkeminst til å treffe og snakke med mange hyggelige aikidokas fra heleEuropa som hadde kommet for å delta på seminaret. Alle vi fraTrondheim valgte å sove i dojoen til Vanadis aikidoklubb der vikoste oss med felles frokost og kveldsmat og benyttet sjansen til åtrene litt ekstra på øvelsene sensei viste oss på leiren. Det måogså nevnes at vi tilbrakte mye tid i den sensasjonelle badstuentil Vanadis. Hvis man da i tillegg har noen flasker Hobgoblin ogPilsner Urquell resulterer det i mye hygge. Lørdag kveld var det dessuten fest i dojoen for alle leirens deltakere, og det er joalltid hyggelig å treffe igjen gamle venner og å finne noen nye!

{mosimage}

Frokost i dojoen. Foto: Birger Brekke

Vi fant også tid til å spise sushi iforbindelse med leiren; “Ki Mama” har ord på seg for å servere denbeste sushien i Skandinavia, og de ivrigste av oss besøkte stedethele tre ganger i løpet av helgen for å nyte godt av deres utsøkteretter.

For å være sikre på at vi skulle få med oss absolutt heleleiren, valgte de fleste av oss å fly tilbake til Trondheim førstmandag morgen. Dermed fikk vi en ekstra ettermiddag og kveld iStockholm etter at leiren var avsluttet. Mens noen brukte kveldentil å trene enda mer i dojoen til Vanadis, benyttet andre av ossanledningen til å få sett litt mer av Stockholm enn detilsynelatende endeløse forstedene vi busset gjennom hver morgen ogkveld på vei til treningene, som foregikk i en stor tennishall etgodt stykke utenfor bykjernen. Vi brukte derfor kveldstimene somturister i området rundt Gamla Stan, der vi spiste middag i etgammelt middelalderhvelv og utforsket en meget rikholdigsjokoladebutikk.

Men det var naturligvis selve treningene med Endosensei vi hadde tatt turen til Stockholm for å få oppleve, og dettebringer meg til den vanskelige delen av reisebrevet. Her vil jegpresisere at dette er min egen oppfatning av hva sensei gjorde, ogat det derfor kan hende at jeg har oppfattet noe annet enn detsensei ønsket å formidle. En annen ting som er verdt å merke seg,er at jeg har problemer med å uttrykke det jeg oppfattet skriftlig(eller forsåvidt også muntlig), men jeg gjør nå allikevel etforsøk.

I det store og hele tror jeg at noe av det viktigstesensei ønsket å formidle til oss på denne leiren var at vår egenbalanse og sinnstilstand er viktigere enn å kaste partneren. Hvakan vi lære av ikkyo? Hva kan vi lære avshiho-nage? Hvis vi bruker all tiden til å denge hverandrerundt og bare fokuserer på hvordan vi kan få partneren til å falle,vil vi ikke lære så mye om oss selv og hvordan vi kan bruke kroppenvår på en myk måte. Sensei oppfordret oss gjentatte ganger til ågjøre øvelsene rolig og sjekke inni oss selv hvordan vi er, mentaltog fysisk. Han sa at grunnleggende kata i aikido er sværtviktig, men at dette er enda viktigere.

{mosimage}
Fra Stockholmleiren i 2007. Foto: Tor Nordam

På fredagen startet vi med å gjøresamurai -meditasjon. Vi satt i seiza og reisteoss og satte oss igjen uten å forstyrre den mentale tilstanden.Neste øvelse gikk ut på å bevare denne følelsen når en partner hargrepet armen katate-dori. Ved å senke armen ned mot mattamed denne roen i sinnet bryter vi fullstendig balansen tilpartneren, og vi kan sitte ned og få partneren til å kollapsefullstendig uten den minste anstrengelse, forutsatt at partnerenvår gir oss atari. Videre utover treningsøkten gjorde videt samme, med noen små variasjoner, og fortsatte med forskjelligekata. Fokuset lå hele treningen (slik jeg forstod det) påå søke inni seg selv, hvordan det føles; ikke presse armen ned forå gjøre noe med partneren, men heller la den “søke” nedovernaturlig, som om jeg har glemt partneren er der, og sitte ned,omtrent som i samurai -meditasjonen i begynnelsen avøkten.

Morgenøkten på lørdag gjorde vi yokomen-uchi.Vi startet med å gjøre yokomen-uchi som suburi. Sensei viste osshvordan vi skal gjøre angrepet korrekt. Sensei var veldigpåpasselig med at vi skal oppføre oss korrekt både somtori og som uke. Dette er noe jeg setter veldigstor pris på. Økten fortsatte med at vi gjorde inngangen med sammetanke som dagen før; armen til tori kommer ned mykt utenat den mentale tilstanden blir forstyrret. På denne måtenkontrollerer tori balansen til uke i enaihanmi-kontakt der toris arm ligger på toppen avukes arm. For at treningen skal bli konstruktiv,presiserte sensei at det er essensielt at uke er aktiv oggir ki til tori. Dersom uke ikkeangriper aktivt, kan ikke tori gjøre sin øvelse, og detblir heller ikke budo siden der ikke er et angrep somtori kan trene på. Fra dette utgangspunktet gjorde viforskjellige kata og avsluttet med jiyu-waza. Påjiyu-waza oppfordret sensei oss til ikke bare å varieremellom forskjellige kata, men prøve å frigjøre oss fullstendig frade faste formene. Kanskje vi kunne bruke det vi hadde jobbet medfrem til da på leiren til å trene mer fritt? Det var det imidlertidingen som behersket, bortsett fra sensei selvsagt…

Ettermiddagsøkten var merkata-fokusert. Vi gjorde mange forskjellige katafra forskjellige angrep, men det underliggende prinsippet om åkontrollere partneren ved å senke armen ned var absolutt tilstede idenne økten også. Eksempelvis på ikkyo griper sensei aldrialbuen til partneren, men han legger en hånd på overarmen til ukeog får ham/henne til å kollapse ved å senke armen ned til bakken.Kontakten fra sensei er alltid myk, og han kontrollerer balansentil uke fullstendig med denne myke kontakten. Senseifortalte oss mange ganger at vi burde trene sakte, være rolige isinnet og stadig sjekke hvordan vi er. Den vanskelige delen erselvsagt å huske å sjekke seg selv, og ikke bare prøve å pressepartneren ned, når han prøver å reise seg, og du ønsker å bringeham ned på matta. En myk kontakt med riktig timing kan gi mye bedrekontroll, men det er veldig vanskelig å få kroppen til å forstådette.

{mosimage}
Fra Stockholmleiren i 2007. Foto: Tor Nordam

På søndagen gjorde vi noen atari – ogmusubi -øvelser. Disse øvelsene er kanskje noe av det somer mest typisk for Endo sensei. Han har til og med laget en DVD derhan forklarer øvelsene. Det er helt klart et utrolig stortpotensiale i dem: Øvelsene gir uke såvel som toriforstørret innsikt i hvordan kontakten kan brukes, og hvordan mankan bevege seg. Sensei anbefalte å inkludere litt av dette inybegynnertreninger fordi det kan gjøre nybegynnerne mer aktive somuke. Disse øvelsene forklarer veldig mye på en lekendemåte; ting som man ellers ikke kan forklare med ord, og ting somdet tar en stund før man oppdager hvis man bare trenerkata.

Dette er altså det jeg har oppfattet fratreningene, og det er stor sannsynlighet for at jeg ikke harforstått så mye. Dessuten synes jeg at dette er veldig vanskeligeting å beskrive. Sikkert er det derimot at vi i Tekisuikan hadde enfantastisk treningshelg i Stockholm, og at vi mer enn gjerne kommertilbake neste år! Følelsen jeg sitter igjen med etter denne leirener det nemlig lettere å skrive om: Hvor mye koster flybilletter tilBrüssel og Köln?

Tekst: Silje Nes Skrede og Svein Hatlen

Share on Facebook