De følgende “notater” er ikke noen revolusjonerende nye tanker… det er en oppsummering av hvordan jeg selv oppfatter og opplever Aikido.
AIKIDO er unik… uten at jeg antyder at det er noe mer viktig enn andre kampkunst eller disipliner. Hvordan kan man egentlig sammenligne vakre blomster? Forskjellen ligger i formen, i auraen og til slutt blir det kanskje så enkelt som et spørsmål om hvor hjertet ens ligger. Mitt hjerte ligger i Aikido, en kunst som jeg har så utrolig mye å takke for…
I forsøket å presentere Aikido vil det nok skapes en illusjon. Aikido kan ikke defineres med ord, den må erfares gjennom kroppen. I likhet med frø som behøver tid så den kan bli forvandlet til blomst, en trenger tid for å oppdage ens egen “spirit” inspirert fra kunsten Aikido.
• Jeg kaller Aikido “The Art of the peacefull warrier”, ettersom all kamp foregår på innsiden av ens selv…
• Det er mitt håp at ved å praktisere Aikido en kan komme i kontakt med en “dypere lærdom” som ligger hinsides form og teknikk. Det er mitt håp at ved å kjenne denne “dypere lærdommens ånd”, en kan styre sitt liv i forhold til dets filosofi.
• Praktisering av Aikido slutter ikke i Dojo. Praktisering i Dojo kan ansees som innpust som i seg selv er ufullstendig uten utpust. Applisering av filosofien og prinsipper i den “virkelige verden” gjør Aikido til en effektiv og anvendbar kampkunst for den utfordrende hverdagen.
• Aikido er en unik metode for fysisk og mentalt utvikling takket være den underliggende filosofien som er inspirert av naturens vei. Treningen har som formål å vedlikeholde en fysisk, utvikle en mentalt, og få en til å få innsikt på etiske og åndelige verdier som forskjelliggjører oss som mennesker.
• I Aikido starter treningen alltid og avslutter alltid med å bukke til hverandre, noe som er applisering av gjensidig respekt. Respekt er fundamentet til fred og fred er ikke kun et ord men en praksis.
• Filosofien i Aikido er ment til å virke som nyttig verktøy for alle aspekter i livet. Som ideal, sikter filosofien med å medvirke til et “bedre” samfunn, ettersom slik samfunn ville bestå av mennesker som ser som sitt høyeste ideal seier over seg selv…
• Aikido medvirker til utvikling av empati hos mennesker. Empati må ikke lede til apati. Empati som tenner konstruktiv kritikk bør ansees som gave.
• Ofte er livet “rikere” enn hva vi forestiller oss. Det kan skyldes mangel på evnen til å se hinsides egen synsvinkel. Å jobbe kontinuerlig med detaljer under treningen utvider evnen til å se hinsides overflaten.
• Fremgangsmåten til Aikido teknikker er en tydelig refleksjon til dypeste sider av oss selv.
• Aikido teknikker er ikke en manifestasjon av rå fysisk styrke men en hyllest til harmoni, integrasjon, sinnsro… en applikasjon av indre styrke over ytre fysisk kraft.
• Det ble sagt at de viktigste ting i livet er gratis. Aikido er fritt til å anvendes, på samme måte som luft og vann, lukten av blomster eller en spasertur i skogen.
• Mestrene har sagt at det finnes ikke noe lys uten mørke, latter uten tårer, liv uten død. På samme måte, oppstår ingen Aikido teknikk uten angrep. Moralen er å ikke jamre over alt som ser ut til å virke imot egne ønsker og behov, men å la utfordringen være utgangspunktet til å smi selvet.
• Aikido kan være en spirituell reise, men som all reise den blir aldri mer enn det man selv gjør den til. Aikido kan bli til en personlig utfordring og utfordringen blir aldri mindre enn hva man selv måler seg imot.
• Aikido kan betraktes som en holdning i forhold til konflikt. Ettersom konflikt er en form for oppførsel, så blir konflikt til fundamentalt prinsipp av det menneskelige natur og på grunn av dette Aikido kan ansees som en innstilling i henhold til menneskelig natur.
• Teknikkenes effektivitet er ikke avhengig kun av ens applikasjon av fysikkens lover, men også av ens mental holdning.
• Ord kan være årsaken til mange misforståelser. Aikido er ikke ord men filosofi i praksis.
• Å blende, å kontrollere, å styre et angrep, har redusert verdi hvis det ikke var for “hensikten”. Å bruke ens egen energi for å nøytralisere et angrep uten å skade angriperen er hovedmotivet med applikasjonen av teknikken.
• Aikido har verken angrep eller er passiv i forhold til et angrep. Motivet til reaksjonen er både å nøytralisere et angrep, men også å bruke angrepets dynamikk i henhold til ens egen utvikling og lære.
• Hvilken verdi har all verdens filosofi hvis man ikke gjør et lite ord til praksis… ble det sagt fra gamle filosofer. På samme måte, hvilken verdi har all teknikk dersom den kollapser mot den komplekse utfordreren som heter liv?
• Det sies at intelligens er det eneste forsvar til mennesket. Men hvilken intelligens blir det når det brukes til å dominere andre? I Aikido finnes det ingen angrep. Dersom man blir angrepet anvendes all intelligens for å nøytralisere angrepet. Intelligens blir til etikk.
• I Aikido slipes bevisstheten. Treningen forvandler seg til en prosess av forståelse og utøveren finner en dypere hensikt i hva han gjør.
• Aikido er “Zen i bevegelse”, en uavbrutt omfavn med tilstedeværelsen.
• Fortiden kan stå som hinder mot fremtiden dersom man er opptatt av det. Fortiden kan åpne veien til fremtiden dersom man høste erfaring fra den. Å akseptere og å lære fra feilene en begå under treningen er en analogi som peker mot veien til en fredfull og lovende fremtid.
• Friheten ligger ved valgene våre og eventuelle konsekvenser i hva man velger. I Aikido lærer man at valget er ikke det viktigste, men hva man gjør ut fra hva man har valgt.
• Det er to tråder som sammenfletter menneskets hjerte. Den ene kalles kjærlighet og den andre frykt. Menneskets frihet ligger i hvilken av de to en velger til å leve etter.
• Det er forbausende hva en kan “kaste bort” fra sitt sinn. Praktisering av Aikido er renselse av det unødvendige som skygger over det essensielle.
• Læring er en endeløs prosess som tar en livstid. Aikido er læring om denne endeløse prosessen.
• Ettersom dumhet har en uvane, å gå sin vei, en bør ha perspektiv for å forsikre seg at veien en valgt er ikke dumhetens vei. Applikasjonen av uttalige teknikker på et og samme angrep er en analogi om perspektiv og kreativitet.
• Livet er den “absolutte erfaringen”. Treningen i Dojo er miniatyren av det samme arena.
• Lik rikdom som kan gjør en mer opptatt enn rikere, kan kunnskap gjør en mer selvopptatt enn “rikere”. Aikido har ikke som formål å berike en med kunnskap for egoets skyld.
• Fallteknikk er ikke kun “kunsten å falle” med utvikling av holdningen til å reise seg.
• Det er ikke noe tvil om man skal “falle” i livet, spørsmålet er når… Tvil er heller i henhold til å reise seg. Mestrene har rådet tydelig: Seks ganger ned, syv ganger opp!
• Å kunne gi slipp på all frykt, fri seg fra alle bånd og åpne helt for livet, er retningen noen sikter med å praktisere Aikido.
• Prosessen for å oppdage sin sanne jeg er utfordrende. Til tider virker det meningsløst, for man identifiserer seg med skyene som dekker solen, det sanne jeget. Gjennom forståelse av ens egne begrensinger og potensialer brytes indre frykt og usikkerhet ned, og en blir bevisst om solen som er senter i ens eget univers.
• Gjennom årelang gjentagelse av teknikk, forsvinner teknikken og skille mellom deg og partner. I et øyeblikk utenfor tid og rom opplever en at “jeg” og “deg” ikke eksisterer.
• Ikke undervurder det du ennå ikke forsto. Enkle teknikker kan føre til at en kjenner gleden over å fullt og helt i et med universet..
• Idet vi smelter sammen kraften til motsetninger oppdager vi at vi er ett, forbundet av en livskraft som begaver oss med nettopp denne erkjennelsen. I eksistensens essens, i nået, er hvor vi finner hva livet er. Uendelig, kjærlig og frigjørende. Av denne grunnen ble Aikido betegnet som “Naturens vei”.
• Satori betyr å våkne fra illusjonens drøm. Det kan være flere veier som fører til dette, men uansett vei en velger å følge en må huske at utsikten er alltid det samme fra toppen.
• Det “første budet” når man treer i en Dojo er å åpne hjertet og ens sinn. For en som tilba sitt ego som sin gud, blir det til en personlig revolusjon.
• Enzo, “The Zen circle of enlightmet” er kjent begrep for de som praktiserer Budo. Sirkelen er tom men likevel full, fullkommen og perfekt. Teknikker i Aikido er sirkelens kreative uttrykk og av den grunn innebærer de samme kvaliteter.
• Hva er det som ikke ble sagt og hva som ikke ble skrevet… hvor mye av visdommen som er tatt i bruk kan tydes ved å kaste blikket ut i menneskeheten.
• Aikido`s ånd er å gi, menneskets ånd er ofte å ta og å dra.
• Naturen har mye å lære oss dersom vi lar den bli vår mester. Utveksling av energi, stillhet i bevegelsen, visdom i praksis.
• Livet er øyeblikk som utfolder seg i evighetens pergament. I Aikido praktiseres tilstedeværelsen. Å leve i nuet blir å være biografen til evighetens pergament.
• Livet er en samling av hendelser avhengig av frykt eller kjærlighet som høster i ens hjerte, for å leve er å samle hendelser som strømmer i vår tidens åre. Aikido appellerer til fryktløshet, det beste utgangspunktet til å utføre en teknikk, en analogi til livets fremgangsmåte.
• Aikido er en livslang prosess av foredling ens selv.
• Grenser er noe man setter opp selv henført av hva man selv tror man er i stand til å oppnå.
Grenser er uttrykk av frykt og treningen bidrar til å rive ned vegger som man reiser opp inspirert av sine egne begrensinger.
Dimitris Farmakidis,
Fudoshinkan Hamar aikidoklubb
Fudoshinkan Hadeland aikidoklubb
Vestoppland folkehøgskole, Brandbu
(Dimitris ber om unnskyldning for eventuelle skrivefeil, og har bedt om at redaksjonen ikke retter i teksten hans. Gudrun, for redaksjonen)