NAF INSTRUKTØRPROGRAM

  • Innledning
  • Rammene for instruktørutdanningen
  • - Fase 1 -
  • Refleksjonsoppgave
  • Første samling
  • Tema: Instruktøren
  • Tema: Balanse
  • Tema: Kompass
  • Tema: Evnen til å se
  • - Fase 2 -
  • Tema: Utøvere med ulike ferdigheter
  • Mulige scenarioer i dojo
  • Oppgave: Lag et treningsopplegg
  • Andre samling
  • - Fase 3 -
  • Pedagogikk, noen momenter
  • Særtrekk i aikido
  • Oppgaver
  • Siste samling
  • - Fase 4 -
  • Sentrale fordypningsemner

Velkommen

Du får nå anledning til å gå gjennom NAFs instruktørutdanning fordi du ønsker å være en av de som er med å gjøre at aikido fortsetter å utvikle seg og vokse. Nå skal du sammen med flere andre gjennom et helt år hvor du skal reflektere over din rolle som instruktør, enten du allerede har vært instruktør noen år, er fersk instruktør eller ønsker bli instrøktør i fremtiden og sammen skal dere hver og en utvikle dere som instruktører.  

Målet for instruktørutdannelsen er å bli i stand til å reflektere over egen rolle som instruktør. Du  tilegner deg innsikt og kunnskap i grunnleggende emner og problemstillinger man møter som instruktør i tillegg til innsikt og kunnskap om særskilte og generelle forhold i det å undervise i Aikido. Dette kurset tar ikke stilling til hva som er “riktig” utførelse av aikidoteknikker. Kurset tar sikte på å utvikle dere som reflekterte utøvere i rollen som instruktør. 

Instruktørkurset gir en bred kompetanse på et høyt nivå innenfor det instruktørfaglige området innen aikido. Du får en kompetanse rettet mot det å:

  • Introdusere og utforske aikido som filosofi og praksis
  • Lede trening for barn, ungdom og voksne
  • Utvikle sin egen og utøvernes ferdigheter i aikido
  • Forvalte trenerrollen i samspill med klubb, styre, andre instruktører og ‘organisasjonsnivåer’ (NAF, TK, IAF)

Du får gjennom det kommende året utvikle din evne til kontinuerlig utvikling gjennom refleksjon i dialog med de som deltar på treningene, andre instruktører i egen klubb og i andre klubber og erfarne instruktører (teknisk komité i Norges Aikidoforbund) og andre seniorinstruktører. Du opparbeider deg et rammeverk å bygge treningene dine rundt, og gjennom å utveksle erfaringer med de andre deltakerne får du anledning til å utvide din innsikt i hvilke virkemidler du har å spille på samt få hjelp til å prioritere hva dere ønsker  å formidle.  

Kurset inngår i samspill med øvrige utdanningstilbud og er ikke ment å dekke alle nødvendige kompetanseområder. Det forutsettes at instruktører er aktive i det å supplere kunnskaper i dybde og bredde innen de områder som dette kurset tar opp. Dette gjelder til eksempel innen førstehjelp, fysiologi, treningspsykologi, universell tilrettelegging med mer.

Man blir aldri utlært som instruktør eller aikidoutøver (eller som menneske for den del) og selv om instruktørutdanningen i første omgang sikter seg inn på året mellom to sommerleire så vil prosessen og temaene i kurset fortsette å utvikle seg.

 




Rammene for instruktørutdanningen

Utdanningen består av fire deler som dere skal igjennom i løpet av ett år. Det starter med en felles samling første dag på sommerleiren og avsluttes med en avsluttende samling året etter.  

Del 1: Fundamentet i opplæringen er et kursmateriell du får tilgang til ved å melde deg på kurset på medlemssidene på aikido.no. Der finner du  temaer, problemstillinger, tips og råd og oppgaver som danner et felles grunnlag for refleksjon sammen med egne erfaringer, ambisjoner og spørsmål. 

Del 2: Felles dag for instruktørene på sommerleiren med tre økter påfølgende dager for å gå gjennom sentrale temaer og for å dele refleksjoner. Arbeidet på sommerleiren danner grunnlag for arbeidet i klubbene videre.

Del 3: Teknisk ansvarlig i de enkelte klubbene har ansvaret for den oppfølging av instruktørkurset og utvikling av instruktørgruppa i klubben. Samtidig har hver enkel deltager på opplæringen ansvar for å holde fokus og utvikle seg selv i samspill med de andre instruktørene.

Del 4: TK tilbyr klubbene veileding enten på egne instruktørsamlinger eller i forbindelse med lokale leire/seminarer lokale samlinger med TK representant tilstede.

Kursopplegget vil bli evaluert og justert årlig i forbindelse med 1.mai møte hvor de teknisk ansvarlige i alle klubbene i NAF møtes.

Klubbene oppfordres til å etablere sine egne arenaer for instruktørene for å holde fokus på videreutvikling i trenerrollen. Teknisk komité i Norges aikidoforbund er alltid tilgjengelig for veiledning, tk@aikido.no

En refleksjon før vi starter

Det kan være nyttig å minne oss på hvilke retningslinjer Morihei Ueshiba selv ga for treningen i dojoen: [sett inn referanse her]

  • I aikido kan et slag eller en teknikk avgjøre liv eller død. Når du trener, må du gjøre det instruktøren viser og ikke delta i meningsløse styrkeprøver med andre utøvere.
  • Aikido er en kunst der en person lærer å håndtere ikke bare én, men flere angripere. Det krever derfor at du til enhver tid trener med fokus og konsentrasjon, ikke bare overfor det som er rett foran deg, men i alle retninger. 
  • Tren med en følelse av glede og inspirasjon.
  • Det instruktøren din viser deg utgjør bare en liten brøkdel av det du vil lære. Din mestring avhenger av individuell, seriøs praksis. 
  • Treningsøkten begynner med lette kroppsbevegelser, gradvis økende i intensitet og styrke. Det må ikke være overdreven belastning. Det er grunnen til at selv en eldre utøvere kan fortsette å trene uten skader og få utbytte av treningen.
  • Formålet med aikido er å trene både kropp og sjel og å utvikle en persons oppriktighet og integritet. Alle aikidoteknikker er del av en unik helhet og skal ikke undervises utenfor dojoen til mennesker som potensielt vil kunne misforstå og misbruke dem.




 

 

Refleksjon over din rolle som instruktør

 

Refleksjon over din rolle som instruktør

Forberedelse til første samling

Instruktørutdannelsen starter med flere samlinger gjennom sommerleiren. Nedenfor finner dere noen refleksjonsoppgaver dere skal tenke igjennom før dere kommer. 

Reflekter over følgende spørsmål. Skriv ned svarene og ta de med deg på første samling hvor vi går igjennom svarene sammen 

Innledende spørsmål
  • Hvorfor trener du aikido?
  • Hvorfor ønsker du å instruere?
  • Hva er målet ditt med instruksjonen?
  • Hva er instruktørens oppgaver i en klubb?
Hvis du er fersk som instruktør:
  • Hvilke utfordringer ser du for deg? 
  • Er det noen ting du lurer ekstra på før du begynner? 
  • Hvordan tror du man kan håndtere at alle har ulike forutsetninger?
  • Hvordan tror du det blir å instruere om det kommer seniorer på din trening?
Hvis du er erfaren instruktør:
  • Hva skulle du absolutt ha visst da du startet å undervise?
  • Hvilke problemer opplevde du som fersk instruktør?
  • Hvordan håndtere at alle har ulike forutsetninger?
  • Er det noen spesielle utfordringer du har opplevd i undervisningen av junior og nybegynnere?
  • Er det noen spesielle utfordringer du har opplevd i undervisningen av seniorer?
  • Er det noen utfordringer knyttet til uenighet blant utøvere?
  • Hvordan takle noen som “ikke vil”? Individuelle behov.
  • Hvordan bidra til å holde på motivasjonen til utøverne over lengre tid? 
  • Hvordan gjøre treningene så interessante/morsomme at deltakerne ikke går lei over tid (måneder/år)?
  • Hva med drikkepauser?
  • Hvordan variere treningen?

Refleksjon over din rolle som instruktør

Første samling

Velkommen til første samling på denne instruktørutdanningen. Dette er en av tre samlinger, hvor dere starter og avslutter på sommerleir. I dag skal du få møte alle som deltar sammen med deg, og vi skal høre litt hva hver og en av dere tenker rundt det å være instruktør. Dere har gjort dere opp noen refleksjoner i forkant av denne dagen, og i dag skal vi få høre mer av hva dere har tenkt.

Innhold:

  • Bli-kjent-runde
  • Bakgrunn, motivasjon . . .
  • Forventinger til kurset
  • Refleksjoner fra forarbeidet - dialog og diskusjon

Refleksjon over din rolle som instruktør

Instruktøren

Instruktøren må tenke på væremåte i likhet med å være bevisst på hva konsekvensen blir av hvordan man forholder seg til ulike scenarioer eller utfordringer. En konsekvens kan også være positv, og hva er det man ønsker bidra med til dojoen og i treningen? 

Det er viktig å skape god stemning på matta, og legge til rette for at de som kommer på trening føler seg trygg, og får rom til å være i seg selv. Vi har ulike dager, og noen ganger kan man være mer sårbar, ha vanskeligere med å ta inn informasjon, eller er mer sliten enn vanlig. Alt bidrar inn til hvordan stemingen blir, og instruktørens rolle her er veldig viktig.

Så hvordan kan du stimulere til:

  • Trygghet og tillit
  • Respekt
  • Treningsglede
  • Tilbakemelding/kritikk
  • Utvikling og progresjon
Egen refleksjon - hvordan er du som instruktør

Nå skal du reflektere litt over hvordan du er som instruktør. Skriv ned refleksjonene dine, du skal bruke dem igjen senere i kurset. I tillegg er det nyttig å ta vare på til senere, kanskje gjør man seg nye refleksjoner etterhvert som man får mer erfaring, og da kan det være interessant å lese tilbake på hva man skrev når man startet.

  • Reflekter over en langsiktig ambisjon for instruksjonen
  • Når ville du som instruktør være fornøyd med en undervisningsøkt?
  • Hvem er du som instruktør? Hva kjennetegner deg som instruktør?
  • Har du et budskap – og hva er det?
  • Hvordan formidler du budskapet i treningene?
  • Hvordan vet du hvordan budskapet tas mot?
  • Hva oppfatter du som dine styrker?
  • Hvordan tar du tak i det som du opplever som dine mindre sterke sider (Kan være alt fra teknikker til andre ting)
  • Hvordan jobber du med å skape balanse i treningen? Samspillet mellom sterke og svake sider.
  • Hva er din rolle i felleskapet?
  • Ansvar og makt, som kan forvaltes på ulike måter? 
  • Dine ambisjoner (ditt ‘ego’) på bekostning av utøvernes?
  • Er du en deltagende instruktør? På hvilke måter?
  • Er en god instruktør og en god utøver det samme? Hvorfor? Hvorfor ikke?
  • Hvordan kan du bruke Instruktørrollen som et steg i din egen læringsprosess?
Praktiske oppgaver 

Egen refleksjon skaper basis for oppbygging og utvikling av treningene

  • Hvilke av dine egne refleksjoner vil du bruke for  å lage konkrete treningsopplegg
    • Trening 1
    • Trening 2
    • etc. . . 
  • Neste fase?



Refleksjon over din rolle som instruktør

Balanse

Ett av instruktørens overordnede formål er å skape “balanse” i dojo. Men hva menes med balanse? 

Balanse er flere ting eller samme ting i forskjellige sammenhenger. En måte å forstå balanse på i treningssituasjonen er balanse mellom forskjellige treningsmetoder, slik som dynamisk og rolig, analytisk eller stille, konsept trening eller som eksempel fokus på gradering. Hard og skarp trening versus myk og avslappet trening. Så har vi balanse mellom teori og praksis i treningen, ikke minst som instruktør.

Det kan også dreie seg om balanse mellom utøvere, i den forstand at alle trener med alle uansett grad eller erfaring eller det kan dreie seg om å ha god kommunikasjon med hverandre. Balansert dialog mellom partnere som respekterer hverandre.

Balanse mellom trening i grunnleggende teknikker og mer avanserte eller sjeldne teknikker. Balanse i praktisering av etikette, med dette menes, hverken for lite/ingen eller for rigid tilnærming til etikette. Balanse i henhold til treningsformen som passer mer den ene eller den andre type medlemmer, med tanke til alder, ferdigheter, kropp eller interesse. Balanse mellom det langsiktige fokus man har i perioder (feks mot gradering eller i starten av semester) og den daglige treningen som er veien dit. Balanse mellom treningsmengde og livet forøvrig.

Oppgave: Reflekter over hva du tenker på når du tenker på balanse i trening. Hva er viktig for deg? 

Refleksjon over din rolle som instruktør

Kompass

Kompass henger sammen med siste punktet i balanse “Balanse mellom det langsiktige fokus man har i perioder (feks mot gradering eller i starten av semester) og den daglige treningen som er veien dit.” Med kompass menes retninger til instruktøren.

Dojo/Instruktør har som hovedfokus grunnleggende teknikker, gjerne inspirert av en Sensei eller instruktørens egen interesse. Det er for eksempel forskjell mellom Kumano Dojo og Hombu Dojo i treningsformen samt utvalg eller utføring av teknikker som trenes. Uansett om man til tider implementerer andre teknikker eller metoder, så går man alltid tilbake til den som er fundamentet til trening/instruksjon.

Noen ganger er det nødvendig å ha et spesifikt fokus som for eksempel gradering. Et annet fokus kan være (med tanke til balanse) når det merkes at treningene har vært for rolige eller for dynamiske. Det er viktig å styre treningene slik at hver trening blir nyansert.

Det kan bli for mye fokus på feks på detalj og for lite fokus på repetisjon – kompass blir å kunne navigere slik at det blir en helhet i treninger og i Dojo. Instruktøren må ha en sans for å navigere mellom de ulike behov som den enkelte utøveren har også i dojo som en helhet. Både i henhold til den daglige trening men også til en langsiktig strategi. 

Oppgave: Skriv ned hva du tenker er viktig for deg som kompass i din rolle som instruktør. Hva trenger du for å for å utvikle et godt kompass?

Refleksjon over din rolle som instruktør

Evnen til å se

Både “balanse” og “kompass” henger sammen og indikerer viktigheten av å kunne “se” (merke, se, oppfatte) behovene eller retningen for å ha harmoni og progresjon i dojoen. I tillegg må instruktøren kunne se hver eneste individ/medlem, hinsides dets individuelle utfordringer og gjennom dette, veilede og hjelpe utøveren videre. Med andre ord, det skal være rom for individuell utvikling og det må skapes en følelse av tilhørighet for det enkelte medlem i dojoen – uten at det fører til å frata ansvar fra den enkelte.

I “evnen å se” menes det også å som ideal å unngå situasjoner før de oppstår. Dette er viktig i den forstand at man kan unngå skader ved selve trening (f.eks ved å kaste folk mot veggen og ikke mot senter) eller å unngå misforståelser eller alle slags situasjoner som ville kunne svekke dojoen i sin helhet.

Oppgave: Hva tenker du er viktig å se som instruktør? 

 

 

Hvordan legge opp en trening 

Hvordan legge opp en trening

Utøvere med ulike ferdigheter

Man må være bevisst på at alle mennesker kommer med en grad av handikapp. Noen handikapp er mer synlige enn andre, det finnes grader av handikapp og det finnes multihandikapp. Ethvert handikapp ligger på et spekter: fra dårlig syn til 100% blind, fra dårlig knær til rullestolbruker, fra lesevansker til kognitive vansker, osv. Noen ganger er handikappet forbigående som i en skade og andre ganger er situasjonen permanent. Uansett men blir bedre ved å trene. 

Aikido er en unik treningsform der kunsten ligger i en fysisk kommunikasjon som ligger på en helt annen plan enn det visuelle eller auditive. Der de dype prinsippene kan fungere enda en ser dårlig, ikke kan stå stødig, ikke kan lese kroppsspråk, osv. Derfor hører man ofte at Aikido er for alle. 

Like mye som man tilpasser teknikker til ulike kropper og ferdighetsnivå, så må læringspedagogikken og didaktikken tilpasses begrensningene i de ulike handikapp, og være kreativ i å utvikle og bygge på ferdigheter som enhver person har, men gjerne ikke er klar over. F.eks. blinde har innøvd ledsagerteknikken, en ferdighet som er lett overførbar til kontaktøvelser, og ma-ai øvelser - et veldig godt utgangspunkt å bygge videre på, i tillegg til at deg bygger på mestringsfølelse. Det gjelder å finne enhver utøver sine ferdigheter og best læringsmåte, og bruke disse ferdighetene som grunnleggende byggestein - det sies best på engelsk: "find the abilities behind the disability".

Personer med en større grad av handikapp vil gjerne trenge en større grad av tilpasning, både fra instruktøren, medutøverne og klubben. Isåfall er det en god ide å søke veiledning fra personer i aikidomiljøet, eller idrettsorganisasjoner som har erfaring og kompetanse. Ta kontakt med TK, Kampsportforbundet eller Idrettsforbundet, Idrettskretsen eller Idrettsrådet for tilgjengelige ressurser.




Hvordan legge opp en trening

Mulige scenarioer i dojo

Det å finne riktig balanse, kompass og utarbeide blikk for ulike behov kommer med erfaring. Som instruktør vil du møte på ulike scenarier og utfordringer når du holder trening, og det kan være lurt å gjøre seg opp noen tanker om hvordan man håndterer disse. Noen ting vil komme med erfaring, mens andre ting krever at man har et bevisst forhold til det, og oppfatter at det er en utfordring. Nedenfor kommer noen eksempler på ulike scenarier og utfordringer.

Oppgave
Skriv ned hvordan du tenker de ulike scenariene kan håndteres. For deg som har vært instruktør en stund har du bygd deg opp erfaring allerede og kanskje funnet egne strategier, og for deg som er kommende instruktør, hvordan ser du for deg det kan løses

På trening

  • På trening kan du oppleve stor variasjon blant deltakerne på en trening, bl.a i ferdigheter, kjønn, alder. Hvordan håndterer man seniorer og andre som er feks egenrådig eller som krever konstant oppmerksomhet på bekostning av andre på treningen.
  • Det er ikke uvanlig at det kommer høyere graderte medlemmer på trening. Hvordan forholder man seg når det skjer? 
  • Hvordan kan man tilpasse de ulike gradene av målsetninger til medlemmene, som f.eks. de som ønsker å gradere seg hyppig mot de som ikke ønsker gradere seg eller ikke er så opptatt av gradering?
  • Som instruktør kan man få spørsmål man ikke selv vet svaret på, eller ikke kan gi et korrekt svar på. Hvordan framstår man dersom man er usikker på spørsmål eller kunnskap? Og hva kan man svare? 
  • Hvordan varierer du tempo i en trening, har du en strategi?

I dojo

  • Aikido har en godt innarbeidet etikette som knytter oss sammen på tvers av klubbene og også på tvers av landene. Alle klubbene har også egne dojoregler, i tillegg til at det bør være hygieneregler, noe pandemien har vist viktigheten av. Hvordan håndtere de som ikke vil tilpasse seg dojoetikette eller regler? 
  • Hvordan håndterer man konflikter mellom medlemmer? 
  • Hvordan håndterer man utøverens mangel på respekt?
  • Og hvordan skaper man god og inkluderende dojodynamikk?

Som instruktør

  • Hvordan praktiserer man sin egen rolle som instruktør uten å skape avstand? 
  • Kommunikasjon er viktig når man møter ulike nivåer, ulike forutsetninger og ulike mennesker. Hvordan kommuniserer man på en slik måte at alle føler seg inkludert?
  • Hvilket utgangspunkt har du for å “bygge opp” en trening? 
  • På hvilken måte implementerer du etikette i treningen? 
  • På hvilken måte implementerer du eventuelle filosofiske begreper og prinsipper i treningen? 
  • Hvordan tilpasser du treningen til utøvere med blandet kompetanse? 
  • Hvordan henger dagens trening sammen med det forrige?
  • Hvordan kan du ta hensyn til “periode trening” dvs en tema som jobbes i en lengre periode? Og hva tenker du selv om det en slik måte å holde trening på? 
  • Hvordan knytter du dagens trening sammen med en trening lengre fram i tid?
  • Hvordan justerer du en trening, dersom du merker noe ikke stemmer? 
  • Hvordan takler du å ivareta både gruppens behov samtidig som de individuelle behov som oppstår? 
  • Hvordan håndterer du din egen situasjon og harmoniserer treningen i relasjon til både skader og dagsform?
  • Kommer du på andre scenarioer eller utfordringer du har møtt på eller som man kan møte på?

Egen utvikling, motivasjon og ambisjon

  • Opplevelsen av ytre krav, (effektivitet, ‘fancyness’. . . ) Dilemmaet eller usikkerheten knyttet til det du 'egentlig' har lyst til å gjøre og det du opplever at andre forventer av deg eller f. eks andre ytre påvirkning som at det plutselig blir forventet at man skal direkte trene på selvforsvar. (ellers så er liksom ikke aikido noe verd).
  •  Hvor kommer din inspirasjon fra?

Hvordan legge opp en trening

Lag et treningsopplegg

Nå skal du sette sammen et teoretisk treningsopplegg. Dere møtes på en digital samling neste gang, hvor dere skal presentere hva dere har tenkt, med mulighet for å gi hverandre tilbakemeldinger.

Lag et treningsopplegg og reflekter over følgende punkter:

  • Introduksjon av aikido for nye.
  • En trening med fokus på gradering
  • En trening med fokus på prinsipp
  • En trening med fokus på oppvarming
  • En trening med fokus på teknikk
  • Fokus på intensiv trening
  • Fokus på sensitivitet og “indre styrke”.
  • Fokus på etikette, tradisjon eller mulig informasjon som må formidles.
  • En trening uten ord.
  • En trening med mye forklaring.
  • . . . . .

I tillegg: 

  • Hvordan lage sammenheng med tema for treningen og implikasjonene for hvilke teknikker som velges og hvordan fokuset er når man utfører dem.
  • Hvordan går du gjennom hele Aikido pensum.
  • Hvordan har du balanse mellom de grunnleggende og mer sjeldne teknikker.

Neste møte: Digital samling, presentere, få kommentarer 

Hvordan legge opp en trening

Andre samling

På denne samlingen møtes dere på Zoom. Dere avtaler en tid dere i mellom, og kan møtes på følgende link

Åpent fra 01.Januar

Presenter for hverandre hva dere har tenkt på forrige oppgave, her kan dere velge selv hvordan dere gjennomfører det. En mulighet kan være å dele tekstene med hverandre på forhånd slik at dere går rett over i å kommentere når dere møtes, eller om dere presenterer det med ord en og en. Om dere ønsker dele det opp og gjøre det over flere digitale samlinger er opp til dere, linken er åpen for dere å bruke i to uker fra 01. Januar. Passord: 85342







 

 

praktisk tilnærming til instruktørrollen 

Praktisk tilnærming til instruktørrollen

Pedagogikk, noen momenter

Da har dere vært gjennom noen ulike oppgaver hvor dere har reflektert over ulike scenarioer dere vil møte på i dojo, og dere har reflektert over hvordan en trening kan se ut basert på ulikt helhetlig fokus. Vi skal nå gå over til den praktiske delen av kurset. Som instruktør er det to ting som er viktig, det ene, som vi nettopp har sett på er egen refleksjon over hvem man er og hvordan man er som instruktør. Vi skal nå gå over på den mer praktiske delen, og her skal vi se på den pedagogiske delen ved det å være instruktør, og dere skal begynne sette sammen treninger og også holde treninger. 

I aikido kan man trene på veldig konkrete ting som er tilgjengelig for alle å forstå, og som i tillegg er fundamentet i aikido. Basisteknikkene er en del av dette, og disse ligger til grunn i alt vi gjør. Så har man den delen av aikido som ikke nødvendigvis er så synlig og som krever en annen vilje for å forstå (?) Man kan si at det er det eksplisitte versus det implisitte, teknikkene på den ene siden og “kunsten aikido” på den andre siden. Hvordan kan man balansere dette på en god måte? Noen ønsker kun å trene det som er lett å se, og/eller lettere og forstå. Som vi reflekterte over tidligere i kurset har vi ulike forutsetninger basert på både helse, vilje, alder ect. Mens andre ønsker å fordype seg inn i materien og virkelig studere hva som ligger bak det eksplisitte. 

Et annet fokus man skal være bevisst på er utvikling. Alle utvikler seg ulikt og hvordan kan man på best mulig måte bidra til at de som er på trening utvikler seg? Mestring er essensielt, og det er instruktøres oppgave å bidra til at alle som er på trening føler mestring i større eller mindre grad. En måte og håndtere dette på er å snakke med hverandre om hvordan man studerer. Alle tilnærmer seg kunnskap ulikt, vi har forskjellige behov og vi tar i mot informasjon ulikt. I stedet for å fokusere på at alt skal være riktig kan man se på hva er det som er bra, og hva er det man ønsker å jobbe videre med/forbedre/bygge videre på.  

Som intstruktør må man være tilstede. Det kan være lurt å planlegge treningen godt på forhånd slik at man klarer fokusere på de andre som er tilstede, og ha et oppmerksomt nærvær. Hvis man er uforberedt og usikker på hva man skal gjøre kan det påvirke hvordan man fremstår, og påvirke evnen til å se de andre. Når man er fersk instruktør er det mye man skal tenke på og det tar litt tid før man blir vant til å stå i denne rollen, mens erfarne instruktører kanskje allerede har blitt mer komfortabel/kjent i rollen. Men uavhengig av hvor lite eller mye man har instrueret er det viktig med god tilstedeværelse, så hvordan kan man være tilstede?

Oppmerksomt nærvær handler i stor grad om å være sammen med de andre som er tilstede, dette kan man gjøre ved å reflektere sammen over det man gjør, med fokus på utøveren.  Hva er det utøveren forsøker få til og hva oppdager utøveren når man prøver å få det til? Du kan også fortelle hva du forsøker å vise, har du et budskap du ønsker formidle?

Som instruktør er det mange ting man skal tenke på. Her kommer en liste med noen hovedpunkter som er greit å ta med seg.

  • Tenke over før trening: detaljer eller flyt? Når folk er i aktivitet/flyt vil de i liten grad kunne ta imot teoretisk info – vær bevisst på dette 
  • Snakk tydelig, spør gjerne om de hører deg
  • Bruk enkelt språk som alle kan forstå, og forklar eventuelle fagtermenologier du bruker. 
  • Be om tilbakemeldinger
  • Sjekk ut hva/hvordan de som er tilstede har forstått det du ønsket å formidle
  • Hvordan tar du imot folk? Både nye og de som har vært der lenge
  • Inkluderer du alle som er på matta?
  • Pushe utøverne «passe mye»
  • Husk at kropper er forskjellige – ta hensyn til dette
  • Som nevnt over er det viktig å skape mestring. Bygg på det som er bra. Kanskje rette på bare en ting om gangen som kan være en god regel for å få fremgang er å gi mestringsfølelse

Og husk; Utøver skal sitte igjen med en positiv følelse når de drar hjem.

Utfordringer og erfaringer 

Man vil møte på flere utfordringer når man er instruktør som man etterhvert bygger erfaring med. Dette henger i stor grad sammen med tidligere refleksjoner over mulige scenario i dojo, men vi skal her gå inn på noen mer konkrete tilfeller. Dere vil som nevnt møte et bredt spekter av ulike mennesker på trening, alle sammen med ulike forutsetninger og bakgrunn.

Vi skal gå igjennom  noen av de vanligste utfordringene man møter  på.

  • Ubehag ved nærhet til treningspartner
  • Ubehagelig å ta på fremmede
  • Spesielle fysiske skavanker/handicap
  • Frykt, det være seg: 
    • frykt for å slå seg/skade seg 
    • frykt for å miste balansen 
    • sosial angst 
    • prestasjonsangst
  • Selvbevissthet 
  • Ego (på godt og vondt)

Det finnes ingen fasit på hvordan man møter disse utfordringene, men det handler i det store og det hele om å se utøverne som er på trening og på best mulig måte forsøke tilpasse treningen. Man kan sette et skille mellom psykisk og fysisk utfordring, hvor man med psykiske utfordringer (ubehag og frykt) i større grad kan jobbe med det over tid, mens fysiske utfordringer i større grad kun trenger tilpasning. 

Praktisk tilnærming til instruktørrollen

Særtrekk i aikido

Det som er spesielt med aikido er mange av særtrekkene vi har sammenlignet med andre praksiser. Dette gir både begrensninger og muligheter, og det er viktig at instruktøren lærer seg å se sammenheng mellom disse. Dette er elementer vi kan ta i bruk i treningen, eller bruke som inspirasjon i treningen.

  • Samarbeid og kommunikasjonen med partner
    • ki musubi
    • uke – tori
    • Samarbeid som treningsform/metode
  • Bruk av japansk terminologi
  • Mentalt fokus - disiplin
  • Ki aspektet
  • Det sosiale aspektet – aikidofilosofi
  • Etikk og spiritualitet – agatsu, masakatsu, katsuhayabi
  • Ikke konkurranse
  • Balansebrudd
  • Våpentrening
  • Nivåer av fordypning
    • Keiko
    • Renshu
    • Shuren
    • kufū 功夫 or 工夫 literally means: a really good way of doing something, that you come up with after lots of thought.
    • Shugyo (shugyō): to refine your character while acquiring knowledge in something like a martial art (bugei) or religion
    • Takemusu aiki

Praktisk tilnærming til instruktørrollen

Muligheter for oppbygging og innhold 

Det er veldig mange muligheter for å bygge opp en treningsøkt. La oss gå igjennom noen av mulighetene før vi går i gang med å sette sammen en trening.

  • Basistrening
    • Oppvarming
    • Fallteknikk
    • Forflytning/taisabaki
    • Angrep/mottak
    • med mer . . .
  • Fordypningstrening
  • Prinsippbasert trening
  • Ukemibasert trening
  • Filosofibasert trening
  • Analyserende trening (f.sks i dybden på én teknikk)
  • Graderingstrening
  • Våpenfokustrening
  • Utviklingstrening: ki, kokyu og fascia 
  • Ulike metoder for og fokus i aikidotreningen:
    • Kihon waza (grunnleggende teknikk/treningsmetode/kunst): Kotai (solid kropp) med fokus på stabilitet og Jutai (myk kropp) med fokus på timing og fleksibilitet.
    • Nagare waza (flytende teknikker): Ryutai (flytende kropp) med fokus på timing/avstand og flyt. De to viktigste formene for flytende møte er tenkan inn bak angriperen eller irimi-tenkan inn foran angriperen. Trenes i et perspektiv av flere angripere.  
    • Aikiwaza (aiki-teknikker, aikido’s høyeste form): Kitai (energikropp) - fokus på indre styrke, kokyu, kimusubi, maai og takemusu aiki (spontane teknikker). 
Oppgave

Lage et treningsopplegg – grunnform

Ta utgangspunkt i det vi har gjennomgått og lag et opplegg og ta som utgangspunkt en basistrening som inneholder:

  • Oppvarming
  • Fallteknikk
  • Forflytning/taisabaki
  • Angrep/mottak
Oppgave

Lage et treningsopplegg for en trening med fokus på en kortsiktig og langsiktig utvikling

  • Med tanke på etikette, kultur og filosofi
  • Med utgangspunkt i basic teknikker
  • Med henblikk på fremtidig gradering
Oppgave

Etter en nasjonal/internasjonal treningleir

  • Hvordan jobber du/dere videre med temaer og enkeltpunkter fra seminaret?
Oppgave

Lag et undervisningsopplegg for en aikido økt

Oppvarming 

  • Hvilken type oppvarming velger du og hvorfor?
  • Hvilke teknikker velger du?
  • Hvorfor akkurat disse teknikkene?
  • Hva er samspillet mellom valg av teknikker og temaet for økten

Teknikk-del

  • Er det noen spesielle hensyn å ta ved denne teknikkene?
  • Hva velger dere å legge vekt på?
  • Viktige punkter ved teknikkene som læres bort?
  • Detaljfokus vs. øve inn bevegelser/koreografi?
  • Hvilke pedagogiske virkemidler tar dere i bruk?
  • «Fallgruver» ved disse teknikken
Oppgave
  • Lag et scenarie til en undervisningsøkt som vi utfordre deg

Praktisk tilnærming til instruktørrollen

Oppsummering

  • Hva har dere lært i dag?
  • Hvilke nye erfaringer har dere gjort?
  • Har dere fått svar på de spørsmålene du hadde før vi startet?
  • Noe spesielt dere vil dele med de andre?
  • Noe du savner?
  • Neste steg for din del?

Avslutning

  • Har du fått svar på de spørsmålene du hadde før vi startet?
  • Er du bedre i stand til å reflektere bedre over din rolle som instruktør og lede treningene på en bedre måte?
  • I tilfelle hvordan og hvorfor?

Sentrale fordypningsemner

Sentrale fordypningsemner

Som instruktør er viktig å forholde seg aktivt til oppdatert kunnskap og spesifikke fordypningselementer for aikidotrening:

  • Aikidoens opprinnelse, historikk og utvikling. Aikido i dag. Aikido i fremtiden
  • Sentrale begreper i budo og aikidodojoetikette
  • Gjeldende graderingspensum
  • ‘Fremgangsmåter’/rutiner og prosedyrer for til eksempel oppmelding til gradering
  • Elementær fysiologi og førstehjelp
  • Pedagogikk
  • . . . . (innspill fra deltagere)

Her er noen referanser og kilder dere kan se på

Refleksjonsoppgave:

Helt til slutt en siste oppgave dere kan reflektere over. 

Hva betyr det i praksis at aikido er en budo eller levevei, og hvordan påvirker dette treningen?