Hva bør være Norges Aikidoforbunds mål, mening og oppbygning?

Etter tre år som sekretær i Norges Aikidoforbund (NAF) har jegtrukket meg tilbake og overlatt plassen min til Line Nord fraBergen aikidoklubb. Jeg kan se tilbake på tre interessante år medganske varierte arbeidsoppgaver. Jeg synes at vi i styret, i løpetav disse tre årene, har satt fokus på og kommet i gang med noenviktige saker, og jeg håper at det sittende styret og kommendestyrer etter dette vil følge opp våre arbeider med å forbedre ogstyrke NAF som organisasjon. Det som dog er sikkert er at dette eren for stor jobb for NAFstyret alene, og her kommer medlemsklubbeneinn. Jeg ønsker å sette fingeren på noen punkter, der NAFstyretsforhold til NAFs medlemsklubber og teknisk komité (TK) kommer ifokus.

NAF ble stiftet en gang på slutten av 70-tallet. Hva som dengangen var motivasjonen for å opprette et aikidoforbund vet jegikke, men jeg regner med det føltes naturlig å opprette enoverordnet organisasjon så snart det eksisterte mer enn en klubb iNorge. Det er vanskelig for meg å si hva som underveis har værtmotivasjonen for å ha et aikidoforbund i Norge, men jeg ønsker herå skrive om hvordan jeg oppfatter NAFstyrets og NAF somorganisasjons forhold til NAFs medlemmer1 i dag. Videreforsøker jeg å sette ord på noen grunnleggende betraktninger jeghar gjort meg rundt driften av NAF som organisasjon og klubbdriftgenerelt. Jeg vil i noen grad klart uttrykke mine meninger, men jegønsker først og fremst å komme med utspill beregnet på å skapedebatt. Dersom jeg kan egge til diskusjon er ingenting bedre enndet. Benytt gjerne kampforum.no til å diskutere.

Mange ganger, mens jeg var sekretær i NAF, ble jeg og andre istyret kontaktet av både eksisterende og potensielle NAFmedlemmermed spørsmål om hva som er poenget med NAF og hvorfor man eventueltskal melde seg inn i forbundet. Slike spørsmål poengterer det jegføler er NAFs største problem. Faktum er at vi i styret har bruktmye tid på å “konstruere” grunner til å være medlem i NAF, slik atvi kan reklamere overfor klubber som ikke allerede er det.
Det bør dog ikke være opp til NAFstyret å definere hva som ermeningen med å ha et nasjonalt aikidoforbund. Styret skal og børha en ren administrativ rolle og ha som eneste oppgave å følgegeneralforsamlingens og vedtektenes2 bestemmelser ogskal i så måte ikke behøve å være kreativt og dikte opp sine egneoppgaver. Hva som er NAFs mål, hva som er poenget med å være medlemav NAF, om NAF i det hele tatt bør bestå, er spørsmål som det måvære opp til NAFs medlemsklubber å svare på. Det er NAFsmedlemsklubber som utgjør NAF og som definerer organisasjonens målog mening.
Per i dag er NAFs eneste faste oppgave, i tillegg til å forvaltedan-graderingsretten, å arrangere sommerleiren. Alt annet erselvpålagt byråkrati. Kanskje kunne NAFstyret og årsmøtet rett ogslett fjernes, og NAFs sommerleirkomité og TK kunne stå igjen someneste fungerende organer.
Jeg ønsker å utfordre samtlige NAFmedlemmer, klubber så vel somenkeltmedlemmer, til å fremme grunner til at NAF bør bestå. Dersomingen medlemsklubber ser noen grunn til å være medlem i NAF ogingen potensielle medlemsklubber ser noen grunn til å melde seginn, har ikke forbundet livets rett. Hvorfor skal vi da gjøre allden jobben som det faktisk er å administrere dette forbundet hvisdet til syvende og sist ikke er behov for det? Jeg ser ingen grunntil å opprettholde et forbund hvis viktigste oppgave er åargumentere for sin egen eksistens.

Alle medlemmer og potensielle medlemmer av NAF plikter å spørre segselv: “Behøver vi Norges Aikidoforbund?”.
Dersom svaret er ja, plikter man å følge opp med denarbeidsinnsatsen som kreves for å drive organisasjonen på en godmåte.
På samme måte plikter alle medlemmer av hver enkelt klubb å spørreseg selv: “Er det viktig for meg at klubben eksisterer?”. Og påsamme måte plikter man, hvis svaret er ja, å bidra til at klubbenkan drives på en god måte.
På laveste nivå handler dette om å stille opp på dugnad i klubben,å engasjere seg i klubbens administrasjon og drift og å stille tilvalg til klubbens styre. På nivået over handler det omklubbstyrets forberedelse av saker til NAFs årsmøte, både åfremsette saker, å lese sakspapirer og referater og å gjøre seg oppen mening om hva som er klubbens holdning til de sakene som skaltas opp på årsmøtet.

At klubbene på forhånd ikke klarer å avgjøre hvem som skalrepresentere klubben i forbundets høyeste og viktigste organ,generalforsamlingen, er en så fatal mangel at NAF aldri vil kunnefremstå som et seriøst og velorganisert forbund før dette erutbedret. Det er både uhederlig og skadelig for organisasjonen nårårsmøtet består av uforberedte delegater som stemmer og synser utifra egen mer eller mindre gjennomtenkte mening og spontaneinnfall.
Årsmøter som år etter år blir sett på som bortkastet tidundergraver organisasjonens verdi og er et symptom på at noe eralvorlig galt. Kanskje hadde det vært bedre om årsmøtet blearrangert uavhengig av sommerleiren og at NAF betalte reise ogopphold for delegatene. Slik ville det bli mindre tilfeldig hvemsom dukket opp på årsmøtet, og det kunne forventes større krav tilforberedelse blant delegatene.

{mosimage} Representasjonsdemokratiet fungerer slik at hver enkelt klubbsmedlemmer kommer sammen på klubbens årsmøte og blir enige om hvasom er klubbens holdninger, ønsker og meninger samt om hvem somskal representere klubben (klubbstyret/årsmøtedelegater). Klubbenes representanter kommer sammen og fronter sine respektiveklubbers syn på forbundets årsmøte, samt blir enige om hvem somskal representere forbundet (NAFstyret). Klubbenes og NAFs styrersoppgave er, i tillegg til rene administrative oppgaver, først ogfremst å sørge for at vedtakene på årsmøtene blir fulgt opp oggjennomført. Den demokratiske oppbygningen av NAF bør være slik atalle ideer, ønsker og krav kommer fra medlemmene i de enkelteklubbene, tas videre fra klubbenes representanter til NAFstyretog/eller NAFs årsmøte.

Slik sett er det ingen plass for TK i det demokratiske systemet,siden denne ikke er folkevalgt. Dette er et viktig poeng som NAFsmedlemmer bør ta stilling til. TK har opplagt en viktig funksjon iforbindelse med det aikidofaglige i NAF, men det blir feil dersomTK tillegges for stor politisk innflytelse. Dersom NAF skalfungere som et demokrati er det viktig at klubbene innser at detverken er NAFstyret eller TK som er NAFs øverste myndighet, ogtilsvarende er det ikke den enkelte klubbs styre eller tekniskeansvarlige men årsmøtet som er klubbens øverste myndighet. I NAFtillegges både styrene, teknisk komité og tekniske ansvarlige altfor mye fri vilje, kreativt initiativ og ansvar.
For eksempel, i NAFs vedtekter er det nedfelt at både NAFstyrets ogTKs medlemmer har stemmerett på generalforsamlingen3.Hvorfor er det slik? Hvorfor skal disses mening veie så tungtsammenliknet med andre aikidoutøveres mening? På årsmøtet i 2008kunne klubbene totalt stille med 27 stemmer, som betyr atNAFstyrets og TKs stemmer ville utgjøre 27 % av det totalestemmetallet, om årsmøtet var fulltallig.

Et stort problem, for driften av idrettslag, er at mange som drivermed idrett føler at de kjøper en tjeneste. Når man kjøper entjeneste, forventer man at denne leveres og at alt legges til rettefor at man skal kunne benytte seg av den. Dette kommer i konfliktmed det faktum at NAF, NAFs medlemsklubber og de fleste idrettslagdrives på frivillig basis. Har man denne innstillingen faller detikke naturlig å delta på dugnad, og resultatet er at de respektiveorganisasjonene lider under mangel på initiativ og arbeidsvilje ogi verste fall vil dette føre til organisasjonens død.

{mosimage} Selv når organisasjonsarbeidet er minimalisert når for eksempelen skoleklasse spiller fotball i et friminutt, kreves det noen gradav organisasjon; noen må ta ansvar for å bringe en ball; noen mådele inn i lag; noen må sørge for et sted å spille. Et minimum avadministrasjon vil alltid behøves, og det er ikke riktig at detteansvaret skal falle på de samme personene hele tiden. Dersom mangår på trening med den innstillingen at man kan kjøpe seg ut avdugnadstradisjonen, er dette ensbetydende med at aikido ikke er såviktig.
Og ganske riktig, for mange er aikido kun en fritidsaktivitet oglangt ifra noen livsstil.

Disse utøverne trener kanskje aikido grunnet en rentilfeldighet, og de kunne sikkert vel så lett ha valgt en hvilkensom helst annen aktivitet. Dette må vi respektere, og det er ikkemin mening å påtvinge hver eneste aikidoutøver en uønsketansvarsfølelse. Dersom man setter pris på aikido og ikke likegjerne kunne drevet med noe annet i stedet, bør man stoppe opp littog tenke over hvordan man kan bidra. Dersom konklusjonen er at viønsker og trenger en demokratisk oppbygd aikido-organisasjon, må vialle innse at NAF er et eneste stort dugnadsprosjekt som fordrerinitiativ og engasjement fra så mange som mulig. Den eneste måtenman kan unngå et stivnet halv-diktatorisk og nytteløst byråkrati erat det finnes vilje til endring og forbedring og at man tarendringene dråpe for dråpe gjennom dugnad.

Jeg vil til slutt, berømme den innsatsen som legges ned avildsjelene i aikido-Norge. Noen jobber virkelig hardt, og minfrykt er knyttet til at nettopp disse skal brennes ut.
Jeg vil derfor avslutningsvis oppfordre alle som synes at aikido ermorsomt til å hjelpe til med å løfte organisasjonen til nye høyder,så det ikke blir så tungt på hver enkelt av de som løfter. Althjelper. Det er nok å for eksempel invitere sine klubbkamerater påkaffe og kake eller å ta initiativet til en hyttetur.

Diskuter saken her .


  1. I NAF finnes to typer medlemskap; Klubbmedlemskap somgir kollektivt medlemskap for alle klubbens medlemmer, ogindividuelt medlemskap for enkeltpersoner. Nyemedlemsklubber må tas opp på årsmøtet i NAF mens nye individuellemedlemmer kan tas opp av NAFstyret. Kun medlemsklubber harstemmerett på årsmøtet.
  2. Se Norges Aikidoforbunds vedtekter på aikido.no.
  3. Se vedtektene vedtatt på årsmøtet 2008. §6.10.

Tekst: Sverre Gullikstad Johnsen
Bilder: Wikipedia og Sverre Gullikstad Johnsen

Desember 2008

Share on Facebook