Fersk argentisk klubb i Oslo

Lucas Icasatti 2.dan, født 24.02.79, fra Buenos Aires,Argentina, etablerte Aikidojo på Skøyen i Oslo i 2005. Klubben hanser støttet av Fundacion of Aikido Argentina.

Det er onsdag og vi sitter på tatamien i Aikidojo etter en godtreningsøkt holdt av Lucas Icasatti. Det var mye å lære for meg,mange spesialiserte ukemier for forskjellige situasjoner man kanhavne i, f.eks. hvis nage kommer veldig kjapt inn med armen iIriminage går man ned i noe som minner om limbo stilling. Ikke lettmed det første. Det gjelder å være våken når man trener med Lucas,han er rask og kraftfull, og jeg vil si han gjør teknikker på enveldig realistisk måte.

Kan du fortelle litt om aikido-bakgrunnen din iArgentina?

Ja, jeg startet i 1996, det var 10 år siden nå i mars. Etter at jegså noen aikidovideoer startet jeg med Aikido og sluttet aldri.

Hadde du gjort noen annen kampkunst før du begynte medAikido?

Ja, jeg gjorde Taekwondo da jeg var veldig ung, jeg tror det varfordi storebroren min gjorde det.

I Argentina var det 2 japanske mestere, Miyasawa og Kurata.Miyasawa døde for noen år siden, og min mester Juan Tolone trentemed Kurata, han var den første som fikk svart belte under han.Klubben er ganske stor, masse folk, og det er mange klubber underhovedklubben, jeg trente i hoveddojoen til Juan Tolone. Det ermange klubber rundt Buenos Aires, ledet under forskjelligesvartbelter.

Er det forskjellige organisasjoner i Argentina?

Jeg tror det er 4 forskjellige, Yamada, Miyasawa, Kurata ogSaotome. Også det er noen som ikke følger noen spesiell stil, vifølger Yamada sensei og Hombu dojo i Tokyo.

Hva fikk deg til Norge?

Kjærlighet! Det var en stor beslutning for meg å ta. Jeg møtte konami i Peru og i den tiden trente jeg mye, jeg gjorde et uchi deshiprogram i 10 mnd under Juan Tolone, da trente jeg 4 økter hver dag,veldig intenst. Etter det tok jeg meg en ferie og dro til MachuPicchu i Peru, der møtte jeg henne, og vi måtte bestemme om viskulle være i Argentina eller dra til Norge sammen. Jeg kom hitJuni i 2005.

Var det vanskelig? Med språket og finne en ny jobb ogalt?

Ja, det er fortsatt vanskelig, jeg måtte jo starte livet mitt omigjen. Men jeg føler meg veldig heldig med den nye klubben.

Var det vanskelig å finne lokaler?

Jeg prøvde å finne et sted, og kontaktet eieren for dette stedet,og han hadde villet gjøre noe som dette en stund, så han sa bareok, vi gjør det. Så jeg føler meg heldig, eller det føles ut somdet bare ventet på meg.

Hvorfor startet du din egen dojo istedenfor å bli med i enav klubbene i Oslo?

Ja, det er litt vanskelig, fordi jeg vil gjerne undervise, jegliker å undervise, jeg liker å gi. Men tingen er at jeg vil trenemer. Jeg har vært borti begge ekstremene, først så var jeg jo med iuchi deshi programmet, fire økter hver dag, jeg var nesten død. Mennå føles det som jeg nesten ikke trener i det hele tatt. Jeg trenerjo selvfølgelig med elevene mine, men det er ikke det samme, manblir lissom ikke kjørt skikkelig på den samme måten.

Drar du til andre dojoer av og til? For å få trent littmer?

Ja, når jeg kan drar jeg til Erik Vanems Dojo, Oslo Aikido klubb.Jeg liker å besøke andre dojoer for å få trent. Jeg har vært innommange av klubbene her i Oslo.

Hva syns du om aikido i Norge?

Det er mye forskjellig, klubbene er ganske forskjellige. Aikido iArgentina er jo veldig påvirket av Aikido i Amerika, Yamada senseiog Donovon Waite sensei f.eks. Og jeg syns det er veldiginteressant, å se forskjellige ting, dette er første gang jeg hartrent med Senseier fra Europa.

Hva tenker du om forskjellene på hvordan man gjør ukemi, ogforskjellen på utførelsen av teknikker, i Argentina ogher?

Det er personlig, alle har sin egen vei. Alle har sin stil, det erbare stil. Man kan selvfølgelig velge, f.eks. når man går tilseminar med forskjellige senseier, da plukker man det man liker.Man er jo selvfølgelig veldig påvirket av sin egen mester. Jegprøver f.eks. å kopiere Waite sensei så mye jeg kan, fordi jegliker hans stil. Det er livet, man velger, hehe.

Jeg har lagt merke til at du og elevene dine har en littannen måte å gjøre fallteknikk, f.eks. mae ukemi og ushiro ukemigjør dere på en litt annen måte en vi her i Norge. Og dere harendel flere ukemi enn vi vanligvis trener på i norske dojoer. Erdet Donovan Waite sin stil, kan du fortelle litt om det?

Ja, det er ukemi som han har utviklet, man kan se det på videoenehans. Men min erfaring er at
før så var det veldig harde fall, men med dette systemet begyntedet å forandre seg, det ble lettere å bevege seg, og å slappe av ikroppen. Men alt er jo avhengig av Nage, det er han som bestemmer,han kontrollerer uke, og hvordan han må falle. Det er mer verktøy,med flere fall har man mer verktøy å bruke.

Hvordan er forholdet mellom din Dojo og organisasjonen dutilhører i Argentina?

Hoveddojoen er i Buenos Aires, det er andre dojoer rundt om iArgentina og også i Uruguay, og min klubb er som disse, den erunder hoveddojoen i Buenos Aires. Men før jeg startet min dojomåtte selvfølgelig Yamada Sensei godkjenne at jeg startet en Dojoher, jeg kunne ikke bare startet en dojo vet du. Det er veldig godtå ha noen bak seg som støtter en, og de støtter meg virkelig mye.

Hvordan blir det med graderinger, vet du om pensumet dereser annerledes en det vi har her i Oslo? Vil dine elever kunnegradere på seminarer holdt av klubber under NAF?

Min første student er min kone, hun startet med meg i Argentina, såhun graderte der nå i februar til 5 kyu, som er den første graden ivår organisasjon. Så hun er den første fra denne klubben som fikk 5kyu. Og nå prøver jeg å forberede 4 elever, de har trent i 5 mnd,og de skal gradere om 2 mnd. Det er endel forskjell på pensumet ja.Jeg er veldig streng med basicen hos elevene mine, så basicteknikkene burde de kunne gjøre uansett om de hadde gradert underen annen organisasjon. Jeg tenker at de som skal til 5 kyu burdegjøre basic, samme som en til shodan burde kunne alle teknikker.Men jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg har ikke startet å treneelevene spesifikt mot gradering enda, men når tiden kommer skal jegse på det, og hva de føler om det.

Så hvordan syns du det går med Dojoen nå?

Det går bra, jeg gir det jeg kan, vi trener 4 ganger i uka. Jeg girdem alt jeg kan, fordi jeg elsker Aikido! Det er en utroligfølelse, alle burde prøve aikido, så jeg prøver å få elevene mineforelsket i Aikido også!

Har du noe spesielt du fokuserer på i din Aikido, er detnoe du syns er spesielt viktig?

Jeg fokuserer på basic når det gjelder teknikk. Men det viktigsteer at jeg gir det jeg har, og noen elever vil plukke opp noe, ogandre noe annet. Kanskje i forskjellig tempo, men det er greit. Devil kanskje utvikle seg som menneske, bli bedre. Det andre jegfokuserer på er at Aikido er en livsstil, man kan bruke det idagliglivet, man klarer det selvfølgelig ikke alltid. Jeg er bareen guide, det er noe man må føle for seg selv.

Hvis du fikk lyst til å trene med Lucas Icasatti, så vil du fåmuligheten på Oslo Aikido festival 26.-28. mai i år. Han vil åpnefestivalen med å instruere den første økten der. Dette er noe dereburde glede dere til, han holder høyt tempo, med skikkelig trøkk.Det er mye å lære og mye å bryne seg på for alle.

Her er en link til siden til Aikidojo, Lucas Icasatti sin klubb:http://www.aikidojo.no
Intervju og tekst av Kim André Tinderholt.

Share on Facebook