NAF har siden 2009 organisert aikidotrening for aldersgruppen 7-15 år som ’Junioraikido’.

Denne teksten henvender seg først og fremst til de klubbene og instruktørene om har tenkt å sette i gang med aikido for juniorer. Det er også et mål at teksten kan fungere som en referanse for spørsmål knyttet til ulike sider ved både de formelle og uformelle sidene ved aikido for barn og ungdom.

Vi oppfordrer alle som har spørsmål som ikke finner et svar i denne teksten om å henvende seg til tk@aikido.no slik at informasjonen etter hvert kan bli stadig mer komplett. Som supplement finnes det også andre ressurser med gode tips fra andre som har erfaring med aikidotrening for juniorer. Send oss gjerne tips om det også.

Her er noen eksempler:

Aiki-kids (Fudoshinkan Hamar og Hadeland Aikido)

Hvorfor junioraikido?

Aikido er for alle.

Dette er en viktig grunnverdi i Aikido og trening med barn representerer en aktivitet hvor alle involverte får en mulighet til å praktisere alle de ulike verdifulle prinsippene som aikido som filsofi og praksis representerer:

  • Tilstedeværelse
  • Respekt
  • Tilpasning
  • Konsentrasjon
  • Empati
  • Kreativitet
  • Samspill

Gjennom å trene aikido får barn utvikle og trene på verdifulle egenskaper som de har nytte av hele livet. Det å øve opp evnen til konsentrasjon og kroppsbeherskelse er i seg selv en realisering av grunnideen i aikido om å forene kropp og sinn. I tillegg får barna gjennom aikidotreningen verdifull erfaring av empati og sympati. De kjenner at de gjør ting med andre og de kjenner at andre gjør ting med dem. De kaster og blir kastet, de faller og står opp igjen. Dette gjør at empati bli kroppsliggjort på en måte som gjør at forståelsen sitter dypere. Det jeg gjør med andre gjør andre med meg.

Å trene barn

Barn er ikke små voksne.

Barn er har særskilte behov som barn i tillegg til at de har individuelle forskjeller.

Med dette menes at det er noen grunnleggende kunnskaper som er viktig å ha i fokus når man skal gå i gang med aikidotilbud for barn i aldersgruppen 7-15 år.

Det å trene barn krever både kunnskap og motivasjon. Alt fra oppvarming, teknikker, eller prinsipp bør intruduserers på en kreativ og lekende måte uten å miste fokus eller kvalitet. Etikette er også viktig og det er en fin balanse mellom disiplin og frihet .

Er du som instruktør ikke motivert for å instruere barnegrupper så skal du ikke ta på deg oppgaven. Bli eventuelt med en annen som assistent først for å se om det er noe for deg.

Gradering

Hvorfor og hvordan?

Ettersom konkurranse, som metode for å vise ferdighet, progressjon, ellr mestring er fraværende i Aikido, så blir gradering desto viktigere for å synligjøre utøverens framgang.

Graderingen er en feiring av at man har trent iherdig og lært seg mange ting. På graderingen viser man det man har lært for venner og familie.

Graderingen er ikke en eksamen eller test hvor man skal huske så mye som mulig. Det er høytidelig og nervøst nok selv om det ikke er en formell test.

En fin måte å gjennomføre graderingen på er ved å la to litt mer erfarne juniorer vise hva man skal gjøre før hver del av graderingen. Evt at en instruktør gjør det.

Rettferdighet er viktig. Den praktiseres ved at krav om antall treninger og måneder mellom hver gradering må følges.

Hvordan bruker man graderingsskjemaet?

Hensikten med graderingsskjemaet er flere:

  1. Skjemaet er delt inn i grader med forslag til teknikker for å gjøre det lettere for instruktørene å velge teknisk innhold i treningene. Skjemaet gir en pekepinn på progresjon. Dvs utvikling av teknisk repertoar over tid.
  2. De ulike gradene har forslag til teknikker man kan velge i til gradering.
  3. Skjemaet gir mulighet til å sikte inn mot konvertering av juniorgrad (mon) til seniorgrad (kyu) og sørge for at nivået til den som graderer til kyugrad (ved 15 års alder) holder det gjeldende nivået i NAF.

Skjemaet brukes ikke slavisk, men med skjønn. Eksempel på dette er at Tanduku dosa (Individuelle øvelser) kan gjøres i fellesskap med alle på matta slik at det ikke blir fokus på individuell mestring. Teknikkene utføres også i fellesskap

Aikidoteknikkene er kompliserte og det tar tid å få til. Det er ingen som forventer at teknikkene skal utføres perfekt. Innsats teller mest.

Det kan være utfordrende for instruktørene å komme gjennom alle øvelser og teknikker som er listet opp i skjemaet til hver grad. Husk igjen at det ikke er krav om at teknikkene skal kunnes utenatt eller perfekt. Målet er i tillegg til følelse av mestring underveis at nivået til den som fyller femten og graderer til kyugrad virkelig holder den standarden som forventes.

Som ved all annen instruksjon og læring er det viktig å praktisere tilpasset opplæring. Ideelt sett bør alle få utfordringer tilpasset sin alder, modenhet og ferdighetsnivå. De eldre juniorene har av erfaring ofte svært god utvikling når de får ’hospitere’ på voksenpartiene. Det hjelper godt på i forberedelsene til de siste mongradene og til kyugraderingen.

Junioraikido i din klubb

Hvordan komme i gang i klubben?

Du kan ta kontakt med teknisk komité (TK) eller klubbkontakten i Norges aikidoforbund for å få både generelle og spesifikke råd for å komme i gang med junioraikido.

Det er også mulig å få besøk av noen fra TK eller andre klubber eller å bli med på egne samlinger for junioraikido.

Vanlige temaer er:

  • Hvordan rekruttere barn?
  • Hvem skal lede treningene?
  • Hva med foreldrene?
  • Hvordan balansere lek og teknikk?
  • Hva med disiplin?
  • Dele inn i grupper? Hvilke alderstrinn?
  • … med mer

Ofte stilte spørsmål (OSS/FAQ)

Er det et standard graderingssystem for barn/junior som trener Aikido i NAF?

Ja. Det gjelder barn fra 7 til opp til 15 år.

Hva slags grader og hvilken struktur er det for denne aldergruppen?

Gradene starter fra 13 MON (juniorgrader) og går nedover til og med 1 MON.

Tilsvarer/representerer en MON grad en beltefarge?

Det stemmer.

MON graden kan identifiseres gjennom fargen på belte. For å gå opp en beltefarge, må man ha to graderinger. Det vil si for annet hver gradering for man et nytt farge på beltet. Det finnes et eget graderingsskjema som viser dette. (link)

Hva slags belter får man? Er det de samme farger som i Judo?

Det er hvite belter med en langsgående farget stripe som tilsvarer den MON graden man har gått opp til. (Kyu= senior, Mon=junior). Systemet ligner på det man har i for eksempel Judo og Karate, men det er litt forskjellig fra kampsport til kampsport og fra land til land.

Er det mulig å konvertere MON grader til KYU grader og i hvilken alder i så fall er dette mulig?

Man kan konvertere MON til KYU grader når man blir 15 år.

Det er nødvendig å ta gradering til den (Kyu) graden som tilsvarer MON graden som man har oppnådd for at KYU graden skal trer kraft. Dette fremgår av graderingsskjemaet.

 I praksis betyr det at en som for eksempel starter som 12-åring kan konvertere graden sin etter 3 år, imens en som starter som 8 åring, etter 7 år og da gå opp til den graden de har oppnådd.   

Hvorfor må man gradere seg til KYU graden, når man har allerede den tilsvarende MON graden fra før?

For å sikre kvaliteten på Kyu gradene og for å markere overgangen fra Junior graden til voksen grad.

Hvilken er den høyeste Kyu grad man kan konvertere fra en MON grad?

2. Kyu.

Betyr det at 1 eller 2 MON ikke tilsvarer 1 KYU?

Nei. Det er eneste unntak i den ellers jevne strukturen. Grunnen til at 2 Kyu er det høyeste Kyu grad man kan gradere seg til etter man har nådd 1 MON er for å igjen sikre kvaliteten av de høyeste Kyu gradene, samt at det vurderes som uheldig å få 1 Kyu eller Shodan i et veldig ung alder.

Kan man få hvitt belte med svart stripe ved 2 eller 1 MON?

Ja, ved 1. Mon.

Blir det, ”hvit belte” uten noe form for markering når man eventuell går opp til 2 Kyu?

Siden det er ingen fargede belter tradisjonelt i Aikido, men også fordi voksne utøvere bruker hvit belte fram til svart, så blir det også det samme struktur etter overgangen fra MON til KYU graden.

Får man Hakama, når man har oppnådd MON graden som tilsvarer 3 kyu?

Ettersom man har blitt 15 år, der MON gradene kan konverteres, og man har MON graden (…..) som tilsvarer 3. Kyu, kan man få Hakama etter den nødvendige 3 Kyu`s gradering.

Hvis man starter som 7-åring og graderer seg jevnt og oppnår MON graden (……) som tilsvarer 3 KYU, men ikke er 15 år ennå, kan man få Hakama da?

Nei.

Som nevnt må en bli 15 år for å ha muligheten til å konvertere sin grad. Hakama fås som kjent som 3. Kyu i Norge. Dette betyr at en kan ikke få Hakama før en har blitt 15 og gradere seg til 3 Kyu ettersom man har den tilsvarende (….) MON graden.

Hva med alle juniorer som har fått KYU grader før denne strukturen trådte i kraft?  

De få barn/ungdom som er i denne kategorien vil konvertere sin Kyu grad til det tilsvarende (høyere) MON grad. I denne rekkefølgen er en MON gradering ikke nødvendig.   

Hvordan blir denne overgangen i praksis?

For eksempel på en klubbgradering kan man overgi belte med det oppnådde farge/MON grad.

Blir MON graderinger dokumentert?

Ja.

MON graderinger blir dokumentert og oppbevares av klubbene lokalt. Når et barn blir 15 år kommer barnet inn i graderingssystemet til NAF.

Juniorgraderinger er gratis. Det koster evt kun for beltet.

Får juniorer egen NAF medlemsbok?

Ja.

MON Graden blir dokumentert også på medlemsboken, slik som i de voksnes medlemsbok.

Kan en klubb lage og utlevere diplomer eller blir det et standard diplom for alle klubber?

Et ”Diplom” i tillegg til belte markerer gjerne høytidlighet og viktighet til graderingen, men det er opp til enhver klubb om man ønsker det eller ikke. Det er imidlertid ønskelig at graderingene blir markert med en hyggelig høytidsstund.

Noen klubber praktiserer diplom til alle ved semesteravslutning. De som graderer får belte i tillegg. Erfaringen er at dette virker inkluderende og inspirerende for de som ikke har hatt nok treninger til å gradere ved semesterslutt.

Betyr dette at hver klubb ”har lov” fra NAF til å utforme sitt eget diplom?

Ja.

Graderinger

Husk at barn i norsk skole ikke er så vant med eksamener og karakterer. Det er viktig å balansere det høytidelige med det lystbetonte. En gradering er oppvisning hvor man viser det man har lært. Det er ikke en test/eksamen i vanlig forstand.