Aikido ut i fra en ’nybegynners’ synsvinkel

Nå har vi snart 3 måneder, med helt fersk aikido bak oss iLillehammer, og det er fortsatt en stor glede å undervise aikidobåde foran og sammen med en så fin gruppe.

Planleggingen med å starte med aikido og organiseringen avtreningslokalene i Lillehammer skjedde allerede for over et årsiden. Men så kom ryktene om at noen andre ville starte med aikidoi Lillehammer og derfor avlyste jeg det hele, fordi det ikke ernødvendig i en by med et så lite befolkningstall å starte fra nullmed to aikidoklubber (det er sikkert bedre å samarbeide). Jeg harheller ingen høy gradering og i forbindelse med gradering, som eret uttrykk for hvilket aikidonivå man har, tenker man seg ofte omtre ganger om det er riktig å undervise aikido. Og selvfølgeligvisste jeg at aikido er totalt ukjent i Lillehammer & omegn,ingen hadde gjort noe her før, og det betyr masse arbeid, tid ogpenger med reklame om aikido, dette hadde jeg allerede opplevd ioppstarten i Gjøvik.

Etter at absolutt ingenting skjedde her i forbindelse med aikido, begynte jeg med organiseringen på nytt i begynnelsen av dette året.Og så opplevde jeg at aikido har vært mer ukjent iLillehammer-området enn det jeg husket fra Gjøvik. Nesten ingenpersoner visste hva aikido er, og bare svært sjelden møtte jegpersoner som hadde hørt om aikido før.

Før oppstarten og frem til i dag, nå etter tre måneder, og sikkert hele dette og neste år vil det hver uke kreve masse tid, arbeid ogfinansiell støtte bare for å spre informasjon om aikido, reklamereosv…

Vi står her i Lillehammer-området foran en situasjon, og detsikkert ikke den eneste plassen i Norge, hvor aikido er totaltukjent for de fleste. Jeg synes aikido har et svært stortpotensial, men det må masse arbeid til. Bare hvis jeg ser meg omher i området og generelt i Oppland finnes det mange tettsteder somgjerne kan ha en aikidoklubb. Dette fordi aikido er i den godesituasjonen at man kan tilby aikido for alle aldersgrupper og atkan trene sammen. Gode eksempler er de utallige aikidoklubbene iFrankrike som ofte har aikidoutøvere hvor hele familien trener, inesten hvert enkelt tettsted.

Etter denne opplevelsen (hvor ukjent aikido er her lokalt og generelt) og hvor mye jobbing det er med å spre informasjon omaikido har jeg tenkt meg om, om hvordan jeg personlig kan bidra til å forbedre situasjonen. Ut i fra det jeg føler, også innenfor minaikido, er det første og viktigste som må gjøres lokalt, deretterkanskje forsterke det overregionale samarbeidet med andre klubberher i Oppland/Mjøsregionen og til sist kanskje noe mere generelleting.

Lokalt betyr det at det skal bli bedre treningsmuligheter samtsamarbeid og mye mer reklame på forskjellige plan. Fordi, når manstarter, er selvsfølgelig ikke alt perfekt med en gang.

Overregionalt har jeg kontaktet begge de svært engasjerte klubbenei Hamar-området. Min intensjon er å ‘stjele’ litt fra ideen bakOslofestivalen og bruke noe lignende kanskje også her i Oppland.Både for våre medlemmer og for presentasjonen av aikido ioffentligheten. Så får vi se…

Generelt har jeg bestemt meg å fortsette med å gi min ‘support’,ved å utgi, via forlaget mitt, noen aikido-bok-publikasjoner her iNorge slik vi har begynt med aikido-DVDer i fjor. Selv om det er etlite marked, så hever dette kanskje også kjennskapen til aikido imedia. I juni kommer det derfor en ‘bilde’-bok som egentlig ikkehar vært bestemt for det norske markedet. Boka innholder stortsetthøyglans-fotoimpressjoner nesten uten tekst og kan kategoriseresmer som en ‘gave-bok’ for å bla igjennom. Planlagt i 2008 er ogsåtre andre bøker (på norsk) om forskjellige aikido-temaer fraforskjellige forfattere.

Men jeg er bevisst på at det viktigste arbeidet må gjøres lokalt.Det er dessverre ofte enkeltpersoner som må starte på et punkt. Mensom sagt i begynnelsen, vi hadde en veldig fin oppstart i februar,folk som aldri hadde trent aikido før, er svært entusiastiske og uti fra min synsvinkel er vi en fin gruppe her i Lillehammer med stortreningsglede, hver eneste gang kommer det noen nye, og vi avholdervårt første seminar i neste uke… Og det kommer sikkert noenforbedringer i relasjon til aikidotreningsmuligheter i tilleggetter sommerferien.

Jeg ønsker alle en fin 17. mai, og fortsett masse glede med å treneaikido og masse ‘power’ for å spre aikido videre. Hvis du hartanker om en publikasjon i forbindelse med aikido ta gjernekontakt. Dette tilbudet består fortsatt.

Jan Porthun, Aikido Lillehammer

PS: I Oppland/Mjøsregionen er det på alle de 6 aikidoplassene (jegteller Brandbu dobbelt: Skole og klubb) ikke nødvendig å beherskenorsk. Ingen av hovedinstruktørene kommer fra Norge. Det holder medtysk…

(Men det må ikke forstsette slik, fordi det finnes masseaikidotomme regioner her. Det er ikke viktig om man er 6. kyu eller5.dan når man starter aikido på en plass hvor det ikke finnesaikido fra før. Det er som det er, man må starte fra et punkt ogselv om man opplever noen tilbakeslag innimellom, vil det kunnevokse.)

Share on Facebook